Aktuelt

Oppdatert 9. april 2019.

Folketellingene (1905, 1925 og 1929, kommunale) arbeider vi fortsatt med. Når de blir lagt inn er usikkert.

Sarpsborg Historielag har sammen med Sarpsborg og Rakkestad Lokallag av Fortidsminneforeningen utarbeidet et INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN, KOMMUNEDELPLAN SENTRUM 2018-2030.

INNSPILL TIL ”ENDRINGER TIL SENTRUMSPLAN 2019-2030
Fra Sarpsborg Historielag og Sarpsborg og Rakkestad lokallag av Fortidsminneforeningen

1. INNLEDNING
Sarpsborg Historielag og Sarpsborg og Rakkestad lokallag av Fortidsminne-foreningen ser det som sin oppgave å arbeide for bevaring av historisk viktig og interessant bebyggelse i Sarpsborg.
Foreningene har nøye studert ”Endringer i sentrumsplanen 2019-2030”.
Kommunen har i flere henseende tatt hensyn til våre tidligere innspill, men det er fortsatt en del bygninger og bygningsmiljøer som ikke har fått det vernet vi mener er nødvendig for å ivareta Sarpsborgs historie og identitet.
Sarpsborg er som kjent en gammel by, men de sentrale strøk i den byen vi kjenner i dag er stort sett den byen som ble anlagt etter gjenopprettelsen i 1839.
Byen er dessuten flere ganger blitt herjet av alvorlige branner som også i stor grad har påvirket byens utseende.
Det Sarpsborg som ble anlagt i 1839 ble etter nøye vurdering lagt på toppen av raryggen gjennom området, og de første gatene som ble bebygd var Glengsgata og St. Marie gate.
Helt fra den tiden har krysset mellom disse to gatene vært oppfattet som byens sentrum. Gatepartiene som man kan betrakte ut fra dette punktet, har i stor grad blitt det bildet som har festet seg av Sarpsborg. Det finnes f. eks. svært mange postkort, fra alle tidsepoker, som er fra dette området.
Vi mener derfor at de gateløpene som man ser fra dette punktet, er det av den aller største viktighet å bevare, dersom man ønsker å beholde byens identitet.
Disse grunntanker ser ut til å ha påvirket den fremlagte planen, men vi er av den oppfatning at det er nødvendig å føye til noen få hus på listen, for å gjøre planen komplett.
Gågatedelen av St. Marie gate mener vi må få et enda sterkere vern enn den har fått nå. Flere hus må vernes. Går det igjennom at huseiere kan få rive et helt kvartal, så vil verdifulle hus gå tapt og gågata vil miste sitt særpreg. Sarpsborg kommune holdt en byutviklingskonferanse i februar 2016 der Peter Butenschøn holdt foredrag om «identitet og byutvikling. ”Kan en god by planlegges?» Han sa at gågata er verdifull og er sammen med gågata i Lillehammer den fineste i landet. Begge disse peker seg ut til å være vernerdige.

2. GLENG
Verneplanen har tatt inn ”Gleng” som et spesielt vernet område. Langs Glengsgata, nord for krysset med Olav Haraldsons gate er det 5 hus fra tiden rundt byens gjenopprettelse i 1839. Det er Glengsgata 1, 4 og 18, samt Olav Haraldsons gate 39 og 41. Det er imidlertid også noen originale hus, langs nordsiden av Olav Haraldsons gate, øst for Glengsgata, som er fra samme periode og som hørte til i det opprinnelige Gleng-komplekset. Dette er Olav Haraldsons gate 35 og 37.
Olav Haraldsons gate 33 er ”Håndtverkeren”, med en gammel og en ny del. For den gamle delen gjelder det samme som for de to foregående husene. Den nye delen ble bygget i 1939 i ”modernisme”, inspiret av amerikansk Art Deco- stil. Lars Erik Nordland skriver i en artikkel om ”De ukjente modernistene”: ”Også i Sarpsborg finnes fremragende eksempler på murstensarkitektur. Sarpsborg Håndtverkerforening, oppført og tegnet av murmester Hillard Egge hører sammen med Moss trygdekasse og Park hotel til de fine eksemplene på teglmodernismen i Østfold”. Dette er, etter hva vi kjenner til, det eneste eksempel på et hus i Art Deco inspirert modernisme i Sarpsborg. Det var for øvrig i dette huset at ”merker” ble delt ut, under og umiddelbart etter krigen. Vi mener at alle husene langs dette kvartalet, som for øvrig er i meget god stand, bør tas inn på vernelisten.
Når det gjelder gateløpet langs Glengsgata, mellom St. Marie gate og Pellygata, består det homogent av de originale bygningene som alle er over 100 år gamle.
Flere av dem har selvfølgelig fått en kosmetisk behandling av fasadene gjennom tiden men bygningskroppene er de originale. Mange av bygningene her er gul-listet, men det mangler tre hus for å gjøre gateløpet komplett. Disse er dessuten, hver for seg, også historisk interessante bygninger. Bygningene er Pellygata 72, Erik Nyggards gamle brennevinsutsalg, (Den tilhørende dansesalen, Pellygata 70, er allerede gul-listet), Pellygata 74, Mostads gamle farvergård og Glengsgata 28 hvor Oscar Mostad drev jernvare og isenkramforretning i mange år. Foruten den historiske verdien av disse husene mener vi at det vil være helt ødeleggende for miljøet i gata om ett eller flere av disse husene blir erstattet med moderne bygninger, noe som også Riksantikvaren har påpekt i sine nye retningslinjer. Vi mener derfor at disse tre bygningene bør føyes til på vernelisten.

3. ST. MARIE GATE, Midtre del.
Hvis man igjen tar utgangspunkt i krysset mellom Glengsgata og St. Marie gate og vender blikket østover, ser man det kvartalet som kanskje kan betegnes som ”indrefileten” når det gjelder Sarpsborgs identitet. Bygningene som ligger langs St. Marie gate, mellom Glengsgata og Jernbanegata, på begge sider, har vært og er, selve inkarnasjonen av ”Gågata” i Sarpsborg. Dette er et parti som er kjent langt utover Sarpsborgs grenser, bl. a. som byens paradegate og som en av landets tidligste gågater.
Husene i dette kvartalet (med unntak av 99b) er alle over 100 år gamle, og bortsett fra kosmetiske justeringer er dette også de originale bygningene. Her finner vi bl. a. byens største og viktigste ”bondebutikk”, ”Hans Olsen”, det prektige St. Marie gate 80, og den omsorgsfullt restaurerte ”Bergbygården”, St. Marie gate 103 (hvorfra Sarpsborgs kulturhøvding Arnt Bergby hilste 17. mai-toget og ”Sleipner-motoren ble født i bakgården). Begge bygningene ikoner i Sarpsborgs historie.
Også i dette kvartalet har planforslaget tatt inn flere bygninger, men vi er av den oppfatning at dersom det er ett kvartal i Sarpsborg som bør bevares i sin helhet, så er det dette.
St. Marie gate 80, St. Marie gate 82, St. Marie gate 84, St. Marie gate 86, St. Marie gate 99, St. Marie gate 99b, St. Marie gate 101og St. Marie gate 103 bør derfor absolutt bli føyd til på listen.
Hvis man med utgangspunkt i det nevnte krysset vender blikket vestover, mot torget, ser man også et meget sentralt kvartal i byen. Her har verneplanen tatt inn to vesentlige bygninger, St. Marie gate 107 og St. Marie gate 109. I neste kvartal er også de to viktige hjørnebygningene St. Marie gate 94 og St. Marie gate 115 tatt med. Det vil være helt ødeleggende for dette miljøet om St. Marie gate 111 og St. Marie gate 113 skulle bli erstattet med moderne bebyggelse, i skjærende kontrast. Vi mener derfor, først og fremst for å bevare miljøet, at St. Marie gate 111og St. Marie gate 113 bør bli føyd til på listen.

4. ST. MARIE GATE, Østre del.
I ”Gamlebyen” (Nå ofte omtalt som ”Østre bydel”) brant kvartalet på nordsiden av St. Marie gate mellom Borggata og Vollgata i 1899.
Dette kvartalet ble bygget opp igjen i mur og i jugend-stil. Det var prektige bygninger som utgjorde kjernen i Gamlebyen. De fire bygningene på nordsiden av St. Marie gate finnes fortsatt. To av dem, St. Marie gate 33 og 37, er restaurert til fordums glans, mens St. Marie gate 35 og 39 fortsatt er skjemmet av overfladiske moderniseringer,. Det bør oppmuntres til å tilbakeføre også disse to bygningen, slik at denne bydelen får et prakt-gateparti, med historisk forankring, som den sårt trenger.
Vi forslår derfor at bygningene St. Marie gate 33 (Ulla-gården), 37 og 39, blir føyd til på listen.
I dette området, men på andre siden av gaten finner vi også St. Marie gate 28, som vel er Sarpsborgs beste eksempel på typisk sveitserbebyggelse av meget høy kvalitet, både arkitektonisk og bygningsmessig. Etter hva vi kjenner til er dette det eneste gjenværende originale eksempel på en hustype som en gang utgjorde hovedtyngden av byens bebyggelse for ”den alminnelige mann”. Bygningen er bevart komplett med uthus og gårdsrom og er i meget god stand. Dette er et bygningskompleks som absolutt bør tas vare på og som bør komme høyt opp på bevaringslisten. Eieren har lagt ned et betydelig arbeide med å sette anlegget i original stand, men stadige antydninger om riving har lagt en demper på entusiasmen i den senere tid.

5. TORGGATA
Når det gjelder Torggata, har bevaringsplanen tatt opp i seg de fleste bevarings-verdige bygningene. Vi mener imidlertid at Torggata 5 og Torggata 11bør bli tatt inn i planen. Her dreier det seg igjen om å bevare de originale historiske bygninger oppført etter brannen i 1892, samtidig som man beholder et homogent uttrykk på hele den nordvestre siden av gateløpet .

6. ARKITEKT ARNE PEDERSEN I SARPSBORG
Arne Pedersen har satt sitt preg på Sarpsborg med en rekke bygg i funksjonalistisk stil.
Han står omtalt i både Norsk Kunstnerleksikon og Store norske leksikon
I førstnevnte står Torvet 3 avbildet.
Pedersen hadde praksis på arkitektkontorer i Norge 1921–23 og på kontorer i USA 1923–25. Fra 1925 hadde han eget arkitektkontor i Oslo, fra 1936 i kompaniskap med Reidar Lund. Alene og i kompaniskap har han utført tegninger til en rekke betydelige bygg, de fleste i funksjonalistisk formspråk. Fra 1925 var han A/S Borregaards faste arkitekt og tegnet bolig- og industrianlegg som også ble premiert. (Norsk Kunstnerleksikon)
I Sarpsborg har vi noen teglstensbygninger, tegnet av Arne Pedersen, som vi mener bør komme med på Gul liste.
Disse er: Torvet 2, leiegård (1947), Torvet 3, Bodahlgården (1947), Sannesundsveien 9 , tidligere Glassmagasin (1939), Jernbanegata 7, Byvilla (1936), Olav Haraaldssons gate 70 (1934) , overlegebolig fra 1940 tilknyttet Sarpsborg sykehus. Disse byggene står omtalt i bok om arkitekt Arne Pedersen av siv.ark. Svein Magnus Jacobsen.
Torvet 2 og 3 står også omtalt i boka «St.Marie gate gjennom tidene» av Sarpsborg Historielag. I tillegg til disse er det bygg som nå har vernegrad 2, men som ikke er tatt med på Gul liste.
Disse er: Kruseløkka skole (1950), Kontorbygningen til Sarpsborg Pap og Papirindustri A/S (1953) og «Mødrehjemmet», Storgata 33A-F (1935)
For Kruseløkka skole vant Arne Pedersen 1.premie i en arkitektkonkurranse. Den står oppført under «Utførte arbeider» i Norsk Kunstnerleksikon.
Vi fikk i oppdrag av kommunen å gå gjennom en arbeidsplan med den verneverdige bebyggelsen i Sarpsborg. Vi skulle legge til Kulturhistorisk og Arkitektonisk verdi på byggene der dette manglet. Kommunen hadde notert hva de mente kunne tas ut av verneplanen og ikke.
Når det gjelder «Mødrehjemmet» så har de skrevet dette: «Bør vernes – tar vare på disse og bør vurdere å ta ut det andre området mot syd.» Det er likevel ikke tatt med på Gul liste. I boka om Arne Pedersen av Svein Jakobsen kan vi lese at det var kvinnesakspioneren Katti (Cathrine) Anker Møller (1864-1945) som hadde ideen til mødrehjemmet i Sarpsborg. Begrunnelsen var at alenemødre skulle få «et forsvarlig opphold» både under fødselen og i de nærmeste ukene og månedene etterpå.
Arbeidskomiteen for Mødrehjemmet bestod vesentlig av representanter fra kvinneforeningene i samarbeid med dr. Peter Bretteville Jensen ( 1871-1959). Han kom til Sarpsborg som lege i 1896. Han var interessert i levevilkårene for byens befolkning, og som Venstremann var han med i byens styre og stell.
Mer kan leses i boka til Jakobsen. Mødrehjemmet står også oppført under «Utførte arbeider» i Norsk Kunstnerleksikon som Fødehjem (1930-årene). Mødrehjemmet flyttet inn i 1937. Nå er det barnehage der.
Disse byggene er tatt ut til fordel for fortetting og utviklingsmuligheter i Sarpsborg. De bør absolutt tas inn igjen da de har stor kulturhistorisk verdi for Sarpsborg. Om en ikke vil verne Kruseløkka skole i sin helhet, kan deler av den vernes. Da har man likevel mulighet til å utvikle området. Det samme gjelder for de andre byggene. Skal det bygges nytt, kan de integreres i det nye, så ikke historien blir tapt for alltid.

7. ENKELTBYGNINGER
Det er også noen enkeltbygninger som vi mener bør være med i verneplanen. Disse er:
a. St. Marie gate 121 ”Matstova”. Denne bygningen har helt siden etableringen av Turkerudtorvet (senere Torget) hatt en meget sentral plass i livet rundt torget. Bygningen som var en empirebygning ble oppført ved torget i 1854, ved flytting av deler av et 1700-talls hus fra gården Seves i Rakkestad. ”Matstova” er meget typisk for hvordan man i mange tilfeller bygde i den første tiden. Det ble kjøpt inn bygninger fra bygdene omkring som så ble plukket ned og flyttet til byen hvor de ble gjenreist, ofte i en tilpasset form, bl. a, med brutte hjørner.
”Matstova” bør beholde sin plass på vernelisten.
b. Korsgata 3. Dette er et av byens eldste hus og av en type som var vanlig da byen ble reetablert. Bygget rundt 1860. Det er det siste gjenværende av sin type og er meget godt bevart, spesielt innvendig, med tre stuer på rad med originale tapeter fra 1800-tallet, dører, tak og gulvbelistning. Huset bør absolutt beholde sin plass fra den tidligere vernelisten.

8. AVSLUTNING
Dette innspillet baserer seg på det innspillet som foreningene sendte inn i forbindelse med første høringsrunde. Vi har ikke fått noen tilbakemelding om hvilke argumenter og vurderinger som har medført at mange av våre anbefalinger ikke har blitt fulgt i det siste utkastet og siden vi således ikke er blitt kjent med noen vektige argumenter for at de bygningene vi har foreslått ikke skal være med på vernelisten, velger vi å fremme dem igjen, med noen justeringer og tillegg.

Trykk på «knappen» Innspill.

Innspill

Sarpsborg ?. juni 2018

Fra: Sarpsborg Historielag og
Sarpsborg og Rakkestad lokallag av Fortidsminneforeningen

Til: Sarpsborg kommune (sentrumsplan@sarpsborg.com)

Gjenpart: Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg Arbeiderblad
Tidl. ref:
a. Kommunedelplan sentrum 2018-2030
b. Temakart Vernede bygninger – Gul liste
OVERSENDELSE AV INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN, KOMMUNEDELPLAN SENTRUM 2018-2030
Vedlagt følger innspill fra Sarpsborg Historielag og Sarpsborg og Rakkestad lokallag av Fortidsminneforeningen til:
”Bestemmelser og retningslinjer til kommunedelplan sentrum 2018-2030,
§ 3.4 Retningslinjer til hensynssone landskap og kulturmiljø.”

1. I uttalelsen er begrepet kvartal brukt noe unøyaktig. Noen steder, i sin egentlige form, som et område begrenset av fire gater. Andre steder i en mer folkelig betydning som et gateløp mellom to kvartaler og bygningene som har fasade mot denne. Det antas at hva som menes fremgår av sammenhengen.
2. Uttalelsen er også sendt som en orientering til Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg Arbeiderblad.
3. Dersom det skulle være noen spørsmål i denne sammenheng, kan Carl-Einar Kure (tlf. 90969195) eller Hildegun Fredriksen (tlf. 40610472) kontaktes.

Carl-Einar Kure Hildegun Fredriksen
Leder Sarpsborg Historielag Leder Sarpsborg og Rakkestad lokallag av Fortidsminneforeningen

 

St. Marie gate

Boka er utsolgt. Den vil ikke bli trykket opp.

Sarpsborg.historielag@123.no

                            carl_einar.kure@gmail.com

                            runjan@online.no

                            Gunnar.a.hansen@gmail.com

Rettelser pr 27. august 2016  til boka «St. Mariegate gjennom tidene.»

Rettelser pr 11. oktober 2016 …………………………………………

Rettelser pr 18. oktober 2013…………………………………………

Trykk her: St. Marie gate

Har du en rettelse eller et tillegg, send dette til

sarpsborg.historielag@123.no

NYHETER.

Vi har fått følgende kommunale folketellinger fra Sarpsborg kommune:

1. 1905.

2. 1925 Kun Alvim og Enenda.

3. 1929.

Vi starter med å transkribere 1905 tellingen. den vil bli lagt ut fortløpende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s